Trengte vi en nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott»? Mange har jo sterke nostalgiske følelser for den tsjekkoslovakiske originalfilmen fra 1973, som NRK har vist hver julaften siden 1990-tallet.
Våre hjerter smelter fremdeles ved synet av Libuse Safránková som Askepott og Pavel Trávnícek som den kjekke prinsen, og – ikke minst – lyden av legendariske Knut Risans myndige fortellerstemme.
Så hvorfor lage en ny versjon? Svaret er at markedet (publikum) åpenbart vil ha det. Da Nils Gaup lagde en pen og pyntelig nyinnspilling av «Reisen til julestjernen» i 2012, gikk hele 462.000 på kino for å se den. «Tre nøtter til Askepott» har potensialet til å overgå dette. Dette er en nemlig en susende godt fortalt eventyrhistorie, der alle de klassiske elementene er på plass, pluss storslagne bilder av norsk fjellandskap i sin fineste vinterskrud. Og best av alt – Astrid S er bare helt prinsesse i hovedrollen! [...] Hun er selvsagt kjent som en av landets mest habile popstjerner, men har hun også et talent som skuespiller? Etter å ha sett denne filmen, er svaret så avgjort «ja».
Hun har den nødvendige auraen og «it-faktoren» og føyer seg lett inn i rekken av klassiske eventyrfigurer med prinsessestatus som en mulig fremtidsvisjon. [...]
Og bare vent til du får se Ellen Dorrit Petersen som stemora! Ja, vi har sett flere slemme stemødre på film, en slitsom og urettferdig klisjé for virkelighetens stemødre.
Petersen går imidlertid inn i rollen med et infernalsk uttrykk, godt hjulpet av sminkør og hårdesigner Asta Hafthorsdottir og kostymedesigner Flore Vauville. Hun kan skremme vettet av de minste med sitt fryktinngytende utseende og iskalde stemmeleie.[...]
Filmen er regissert av Cecilie A. Mosli, kanskje mest kjent som skuespiller fra filmer som «Naboer», «Orps», «Skjult» og «Kompani Orheim». Hun har imidlertid også vist seg som en kapabel regissør av episoder av «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» og «Grey’s Anatomy».
Hennes første spillefilm er feiende flott, med en tydelig sjangerforståelse, et gjennomført stilistisk uttrykk og en stødig fremdrift (og her må klipperne Perry Eriksen og Jens Christian Fodstad nevnes).
Man kan mistenke at ett av filmens mål er å gi publikum assosiasjoner til «Frost», og den treffer i så fall godt på referansene, både i skala, utseende og fortellerteknikk. Spenningsmomentet er kanskje ikke det store, for alle vet jo hvordan dette skal gå, men underholdningsmomentene er mange.
Det er derfor rimelig å anta at dette blir en av vinterens største kinosuksesser! | Winning entries could not be determined in this language pair.There was 1 entry submitted in this pair during the submission phase. Not enough entries were submitted for this pair to advance to the finals round, and it was therefore not possible to determine a winner.
Competition in this pair is now closed. |
Avevamo bisogno di un remake di «Tre noci per Cenerentola»? Molti provano in effetti nostalgia nei confronti del film originale cecoslovacco del 1973 che NRK (l’emittente radiotelevisiva norvegese) trasmette ogni vigilia di Natale dagli anni ’90. I nostri cuori non smettono di sciogliersi alla vista di Libuse Safránková nel ruolo di Cenerentola e di Pavel Trávnícek nel ruolo del bel principe e – nondimeno – al suono dell’autorevole voce narrante del leggendario Knut Risans. Perché dunque realizzarne una nuova versione? La risposta è che evidentemente il mercato (il pubblico) lo vuole. Quando Nils Gaup realizzò un grazioso e sontuoso remake di «Alla ricerca della stella di Natale» nel 2012, ben 462.000 persone andarono al cinema a vederlo. «Tre noci per Cenerentola» ha il potenziale per superarlo. Si tratta infatti di una fiaba frizzante e ben raccontata, in cui sono presenti tutti gli elementi classici, e in più magnifiche immagini del paesaggio montuoso norvegese nel suo più elegante abito invernale. E la cosa migliore in assoluto – Astrid S è una vera principessa nel ruolo principale! […] È ovviamente conosciuta come una delle pop star più in gamba del Paese, ma ha anche talento come attrice? Dopo aver visto questo film, la risposta è dunque decisamente «sì». Ha l’aura necessaria e il «fattore it» e si cala facilmente nel ruolo dei classici personaggi delle fiabe con lo status di principessa come possibile visione del futuro. […] E aspetta solo di poter vedere Ellen Dorrit Petersen nel ruolo della matrigna! Sì, abbiamo visto molte matrigne cattive nei film, un cliché tedioso e ingiusto per le matrigne della vita reale. Tuttavia Petersen la impersona con un aspetto infernale, ben coadiuvata da trucchi e dalla hair designer Asta Hafthorsdottir e dalla costumista Flore Vauville. Può terrorizzare i più piccoli con il suo aspetto spaventoso e la sua voce gelida.[…] Il film è diretto da Cecilie A. Mosli, forse più conosciuta come attrice di film come «Naboer», «Orps», «Skjult» e «Kompani Orheim». Si è tuttavia anche messa in mostra come regista capace di episodi di «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» e «Grey’s Anatomy». Il suo primo film narrativo è assolutamente eccezionale, con una chiara comprensione del genere, un’espressione stilistica completa e un abile montaggio (e qui bisogna nominare i film editor Perry Eriksen e Jens Christian Fodstad). Si può sospettare che uno degli scopi del film sia di fornire al pubblico associazioni a «Frozen», e in tal caso i riferimenti sono azzeccati, sia nella scala che in aspetto e tecnica narrativa. L’elemento della tensione non è forse il pezzo forte, perché tutti sanno cosa succederà, ma gli elementi di intrattenimento sono molti. È perciò ragionevole supporre che questo diventi uno dei maggiori successi cinematografici dell’inverno! | Entry #37451 — Discuss 0 — Variant: Not specifiednone
|